Jaktutstyr da og nå!

Dette jaktlaget jaktet med en kombinasjon av bandhund og postering. Praten rundt kaffe­bålet gikk alltid livlig. Temaet handlet veldig ofte om hvilke patroner og kuler som var best egnet til elgjakt. Det var stor diskusjon om det skulle være «Nåssler’n» fra Norma, sølvkula fra Federal eller kanskje «Læupan» fra Finland – den med den runde tuppen.

Kaliber var også et hett tema rundt kaffebålet og de fleste holdt seg til 6,5 – 308 og 308 den lange (30-06). Alt over i grovere kaliber ble sett på som unødvendig, da det var liten risiko for elefanter i Trysilskogen. Grove kalibere som 9,3 eller lignende kunne ødelegge for mye kjøtt. Børsene var som oftest av merke Sako, Tikka, Mauser eller Husqvarna, som var og er børser av god ­kvalitet. Det optiske som satt på børsene kunne imidlertid være av litt ymse kvalitet. Jeg synes det var veldig spennende de gangene jeg fikk låne ei børse og prøvesikte, men husker at de fleste siktene jeg så i var like gråe på solskinnsdager som på regn­værs­dager.

Men kikkertene virket og hvis det ble en bom så hadde skytteren bare «skutt atti» en grå kvist som han ikke så mot den grå elgkroppen. Hundene hadde stått og hvilt seg opp hele året i hundegården fra jaktslutt forrige sesong. De bar preg av et kosthold med mye kjærlighet, noe gamlekara mente var bra da hunden hadde litt reserver og gå på. Når temaet hund hadde fokus var det viktig å finne en sele til hunden som gjorde at den ikke peset så høyt i skogen, slik at ikke all elg innenfor noen tusen mål hørte «hundkaren» og hunden. Om hunden kunne spore en elg i 2-3 kilometer så ble dette ansett som svært bra.

Av klær og fottøy var det slagstøvler, vømmelsklær, Helly Hansen pelsfibergenser og noe av Forsvarets gamle feltuniform som var dominerende. GoreTex var det ingen som hadde, det var bare noe vi hadde hørt om. Vi var et ganske så gjennomsnittlig jaktlag når det kom til jaktform, kvote, antall jaktlagsmedlemmer og utførelse av jakten. Vi fikk mange flotte dager i skogen og fylte alltid opp fryseren før vinteren kom, uten tidspress eller utstyrsjag. Dette var jakt som rekreasjon. Jeg er glad for at jeg fikk gå elgjaktas grunnskole i dette jaktlaget.

Da jeg fikk lappen og ble mer mobil startet jeg et eget lite jaktlag. Kjøpte meg en jämthund og startet med det som i dag er min største interesse – elgjakt med løshund. Min måte å jakte elg på i dag er ganske annerledes en det jeg fikk lærdom av i det gamle jakt­laget og det er dette som er temaet.

Løshundjakt er i utgangspunktet en enmannsjakt med hund og det er sånn jeg aller helst vil utøve denne jaktformen. Jeg har valgt bort det å jakte i større jaktlag, for å kunne ha en bedre hundejakt. Med dette setter det også større krav til meg selv. Jeg må fikse alt selv fra kondisjonstrening av hunder, forberedelser før jakt, gjennom­føring av jakta og ivaretagelse av viltet. Men det er sånn jeg liker det.

Jeg starter elgjakta den første mandagen i september hvert år, reiser til Sverige og ligger dermed ute på jakt non-stop helt frem til 1. desember. Skal du ligge ute på jakt i tre måneder og skyte rundt 30 elger på egenhånd for hundene, så kan du regne med at det blir noen lange dager og sene kvelder. Det at jeg har valgt å bedrive store deler av min elgjakt på denne måten kan være en utfordring, men med riktig valg av utstyr og gode forberedelser før jaktstart er dette fullt mulig. Fire-fem topptrente Jämt­hunder gjør at flere jegere ikke er nød­vendig for å fylle tildelt kvote. Men jeg ønsker naturligvis å være litt sosial også, så jeg setter pris på dager med gode jaktkompiser.

En godt trent hund gir deg mye lønn for strevet under selve jakta.

Dette utstyret bruker jeg.

KULER OG KALIBER:

Jeg har skutt elg med de fleste kalibere fra 6,5×55 til 375 H&H. Og et større utvalg av kuler har vært prøvd i hvert kaliber. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan de ulike kulene oppfører seg i viltet og hvilken effekt de har på viltet ved treff. Derfor har jeg alltid forsøkt å legge på minnet dyrets fluktretning etter treff, skuddreaksjon, kjøttødeleggelser og hvilke kuler/kalibere som har vært brukt ved all felling av elg og hjortevilt som jeg har vært med på.

308Win. 8×57 og 9,3×62. Disse patronene har stor kule i forhold til hylsevolum som gir moderat fart på normal kulevekt for disse kaliberne. Kuler jeg foretrekker i disse kalibrene er: Norma Vulkan, RWS Evolution, Sako Hammerhead og Lapua Mega.

7 mm rem mag. 300 win mag. 338 win mag og 375 H&H. Disse gir mye smell, høy anslagsenergi og rekyl. Er du litt “skuddredd” kan det være lurt å velge noe som er litt snillere. Men kan du håndtere rekyl så får du gevinsten av at det gir god effekt i dyret. Ved bruk av harde kuler når du vitale organer fra de fleste vinkler. Kuler jeg foretrekker i disse kalibrene er: Federal Trophy Bonden Tip, Federal Trophy Copper, Nosler Partition og Swift A-frame.

Kaliberne nevnt over er ytterpunkter – du har de med stor diameter på kula i forhold til hylsevolum og de med stort hylse­volum i forhold til kulediameter som gir høy hastighet. De er alle gode valg, men jeg synes ingen av dem er helt perfekt.

Elgkule råd nummer 1: Det viktigste er at kula holder sammen og heller ikke endrer retning i dyret. En kule som endrer retning etter treff i dyret er til stor fare for andre dyr i samme følge, hund og/eller i verste fall jaktkamerater. Mitt førstevalg som hundefører er kaliber 30-06 med Federal sin Trophy Bondend Tip i 165 gr. Denne kombinasjonen er det nærmeste jeg kommer perfekt og det jeg forlanger av en god elgpatron. Flat kulebane i tilfelle du skulle feilbedømme avstand, god presisjon, svært bra sjokkeffekt (knall og fall), ingen splintrer, lite rekyl og moderate kjøttødeleggelser.

Mitt andrevalg er Federal 300 Win Mag med Trophy Copper i 165 gr. Dette er ei kule som gir topp presisjon i de aller fleste løp. Denne patronen gir en veldig flat kulebane som jeg verdsetter høyt når jeg jakter i åpent fjellterreng. Da har du litt tabbekvote å gå på om du feilbedømmer avstanden. Kula er av det harde slaget som ikke gir den beste knall og fall effekten, men det er ingen elger som har overlevd den kula når den har gått igjennom maskinrommet. Den gir alltid høy restvekt, selv på korte skuddavstander med høy fart og grove elgbein som gir den mye juling. Et lite minus med denne er smell og rekyl, men fikser du det er dette bra saker.

VÅPEN, OPTIKK OG LYDDEMPER

Elgjakt med løshund betyr mye gåing og bæring av våpen mellom hvert skudd. Jeg har hatt et godt utvalg av rifler til elgjakt og med litt bytting frem og tilbake så har jeg funnet børsa som passer min jakt best.

Elgrifla er en Sako Car­bonLight i 30–06 som kun veier 2,5 kilo. Jeg har ettermontert et Bix’n Andy avtrekk på 600 gram. Har du ei lett rifle bør du ha et lett avtrekk så du ikke drar børsa ut av stilling når du skal trekke av. Den rette karbonstokken gir et godt rekylopptak uten for mye «munningsvipp» noe som gjør at du ser innslaget av første skuddet i kikkerten og kan være raskere på skudd nummer to.

Lyddemperen jeg bruker er en A-Tec Optima 45 med hurtigkobling. Optima demperen er en demper uten de tradisjonelle kammerne, men ved hjelp av en slags rekylbrems i hver modul sender den kruttgassen i en sentrifugeeffekt inne i demperen. Dette gjør at den holder lengre på kruttgassen og gir den en veldig god rekylreduksjon og dempereffekt.

På Sakoen har jeg en Zeiss V8 1,1-8×30. Dette er en kikkert med bredt synsfelt, noe som gir deg god kontroll på omgivelsene rundt elgen du skal skyte. Kikkerten er heller ikke så kresen på øyeavstand eller hvor du har øyepupillen, noe som egner seg godt til raske skudd. Det er montert et ballistisk tårn (ASV) på kikkerten, noe som gjør at jeg har full kontroll på kulas dropp ut til 400 meter.

Ikke at jeg skyter på friske elger på den avstanden, men om losen står slik til at du har fritt syn til elgen, men vanskelig komme nærmere og du vet at det er 160 meter til elgen (sjekk avstand på hundepeilern) er det bare og vri fire knepp på tårnet og du er innafor snusboksen. Det er enklere å skyte et godt skudd på en elg som står rolig på 160 meter, kontra skyte på en elg som jager en hund på 30 meter i tett skog. Her er det viktig å kjenne sitt eget våpen og dine egne ferdigheter. ASV-tårnet til Zeiss er et fantastisk hjelpemiddel på grunn av ballistikkprogrammet. Der legger du inn teknisk data på din elgammunisjon, finner ut kulebanen og hvilke klikktabell/ring du skal sette på høydejusteringen på kikkerten din. Skyt med dette på sommertreningen på forskjellige avstander mot metallplater og bygg deg opp erfaringer. Dette gjør en god ­skytter til en enda bedre skytter.

HUNDEPEILER

Garmin hundepeilere er kjent for de fleste hundejegere. Alpha 50 med T-5 halsbånd er peileren jeg bruker på mine hunder, dette fordi jeg synes Garmin har den ærligste og den raskeste oppdateringen. I en jaktsituasjon der elg og hund kommer mot deg i ganglos eller står i fast stålos, er det viktig å se akkurat hvor hunden er eller hvor den er på vei hen slik at du kan gjøre den riktige manøveren for å skaffe deg en skuddsjanse. I slike tilfeller er det sekunder som avgjør utfallet. Garmin Alpha 50 har 2,5 sek per oppdatering. Peileren er utstyrt med losindikator slik at du får et symbol på den håndholdte en­he­ten og antall bjeff per minutt ved los.

Losindikator er til stor hjelp ved uttak utenfor hørehold så du kan være mer «på» før du faktisk hører hunden selv, du har mer kontroll på situasjonen. Jeg har brukt telefonpeilere som går på GSM-nettet en del. Disse er bra til sitt bruk, som når du skal finne igjen hunden om den har tatt seg en langtur over til noen andre dalfører. Men telefonpeilerne med sine apper er for dårlige i skarpe situasjoner når det drar seg til med en skuddsjanse. De er ikke pålitelige nok i oppdateringen og de blir for trege. Står losen i tett skog og jeg må overliste elgen på kort avstand så er tålmodighet nøkkelen til suksess. Når jeg er 40–50 meter fra losen i tett skog, stopper jeg opp og bruker tid til å vurdere situasjonen. En elg kan være veldig vanskelig å få øye på når den står helt stille og det er som oftest hunden du ser først. Her zoomer jeg inn på sporloggen etter hunden på hundepeilern. Da danner jeg meg et bilde av hvor elgen står. Hunden sirkulerer ofte rundt elgen og har du en blank flekk midt i skjermen så bruker jeg håndkikkerten for å speide i den retningen. Før eller senere så må elgen bevege på seg og da får du lokalisert den. Her er det mange som blir utålmodige og stresser fremover for å komme enda litt lenger frem, men dette kan ofte resultere i spolert skuddsjanse. Ligg rolig og vent på sjansen din.

En nybegynnerfeil når du ser elgen er å etterstrebe en 100% skuddsjanse som aldri kommer. Prøv heller og tren mye med rifla stående på forskjellige avstander, vinkler og mål før jakta. Med god selvtillit på skytinga så utnytter du de situasjonene du tidligere så på som utfordrerne. En skuddsjanse kommer sjelden eller aldri av seg selv – du må skape den selv.

KLÆR OG FOTTØY

Jeg bruker aller helst vømmelsklær eller pelsfiber, gjerne med vindstopper for og ha mest mulig lydløse klær. Er været klart og vindstille når du skal smyge deg inn på en stålos er jeg helt sikker på at før eller senere støkker en elg med GoreTex klær. De lager en unaturlig lyd selv om mange hevder at de skal være lydløse. En elg hører godt. Fordeler med vømmel er at du holder varmen. Pels­fiber tørker fort på kroppen og det er langt billigere en GoreTex tøy. Jeg er tilhenger av lysegrå farger på jakttøyet, det går mer i ett med omgivelsene enn mørke farger.

Jeg bruker kun støvler på elgjakt, uforet tidlig på sesongen og vinterforet når det er kuldegrader hele døgnet. Støvler er lette å sparke av seg når siste meterne inn på losen skal forseres i ullstrømpene. Har hunden stilt elgen i los, så skal den ikke støkkes av feil valgt bekledning, lærstøvler som knirker eller GoreTex dresser som prasler.

JAKTSEKKEN

I jaktsekken har jeg kun med det aller mest nødvendige. Jeg vil heller ha en lett sekk kontra bære på masse ting jeg kanskje ikke får bruk for. Sekken må være god å ha på seg, lydløs og ikke være av dårlig passform som vanskeliggjør skyting med sekk på. Sekken egner seg også ypperlig til anlegg. Noen brødskiver, litt drikke, en ullgenser, liten håndkikkert 10×30, patroner, batteri til Garmin, hundebånd, fyrstikker og noen tennbriketter er alt jeg har med meg. Det finnes et hav av jaktkniver på markedet. Mange kniver har hardt stål i eggen som gjør at det krever litt kunnskap for og få dem skarpe etter bruk. Jeg har valgt meg noen kniver med mykt stål. Disse knivene er enkle å få sylskarpe ved bruk av et vanlig knivstål beregnet til kjøkkenkniver.

ELGTREKK

Det finnes mange måter å frakte ut elgen fra skogen på. Heldigvis har jeg tatt vaksine mot å bære elgkjøtt ut av skogen. Terrenget avgjør ofte valg av transportmiddel. Har du for eksempel kupert terreng, tett skog eller verneområde der beltegående utstyr er et krav, er jernhest en klar favoritt. Fjellterreng med mer åpent terreng og ved lang kjøring bruker jeg ATV sekshjuling. En firehjuling kan fungere den også, men det er mer et leketøy i forhold til 6×6 både med tanke på fremkommelighet og sikkerhet. Vurderer du en 6×6 og det står mellom Polaris eller Can-Am så hadde jeg valgt Can-Am alle dager. Det er en divisjon opp på både motor og ramme.

De siste seks årene har jeg brukt Canadapulken mye bak seks-hjulingen. Den veier bare 14 kilo og er langt enklere å frakte rundt på de forskjellige jaktene, kontra en ATV henger på 180 kilo. Trikset er å legge pulken i bunn av bilhengeren og kjøre seks-hjulingen så den står med hjulene oppe i pulken. Da får du ofte med deg alt på en henger.

HUNDENE

Mitt viktigste hjelpemiddel til elgjakta er uten tvil hundene mine. Uten dem – ingen elgjakt. Jeg har per i dag fem Jämthunder der alle er import fra Finland. Hvorfor hunder med finske linjer? Jeg vil ha en elghund med de tre U’er : utslag, uttak og utholdenhet. Kontakten med meg under jakt er ikke nødvendigvis det viktigste (jeg har GPS). Hunden skal ha stor evne til å finne elg og skal både ha lyst og kapasitet til å jage hele dagen. Dette har jeg lyktes med oftere i de finske linjene enn med andre linjer. Min jobb med hundene før jakta starter, er at jeg sørger for at hundene har fått en så god sesongoppkjøring som mulig med mye kondisjonstrening. Hundene skal være ferdig trent før jakta starter. Hundetrening og hundefôr er et eget tema jeg gjerne skriver om ved en senere anledning.

JAKTBIL

Med mye jakt alene er det helt klart en stor fordel og ha en skikkelig jaktbil. På den måten kan du være mest mulig selvhjulpen. Bilen blir nærmest ditt andre hjem, hundehus og et hjelpemiddel der all jakt starter fra. Jeg liker best en skikkelig solid pick-up med en bra motor som orker og dra en tung henger (4×4 er et must). Jeg har hatt 6 forskjellige pick-uper som jaktbiler. Alle bilene har jeg skodd med BF-Goodrich Allterrain dekk og aldri hatt en eneste punktering. Det er lurt å legge litt penger i ordentlige dekk. En punktering passer som regel veldig dårlig når du står langt inne på skogen og har dårlig tid til å plukke opp en hund eller lignende.

De siste årene har jeg hatt en hundekasse fra Vallakåpan på planet. Dette er et spesiallaget hundebur med ventilasjon til hundene, der du har ett eget teknisk rom til diverse utstyr og ladning av elektronikk. Med en sånn hundebur løsning på bilen trives hundene, du får med deg flere hunder og du har likevel nok plass til mye utstyr. En god investering for både deg og hundene. Ekstralys er noe du som regel ikke får nok av og lommeboka sier som regel stopp før metthetsfølelsen kommer. Ekstralys er en billig livsforsikring med tanke på å oppdage farer langs veien i mørket, som dyr som krysser veien eller lignende. Rundt hele bilen har jeg arbeidslys som gjør at jeg kan lyse opp hele gårdsplassen ved koia. Dette er supert om du skal flå en elg, fore hunder eller hogge ved til koia i mørket.

For meg er hundene det viktigste hjelpemidlet og den største motivasjonen til at jeg legger ned så mye tid og ressurser på elgjakt. Mitt beste tips til andre elgjegere er å bruke mye tid på hundene dine hele året. Det er de som er nøkkelen til suksess i elgskogen.

Skitt jakt!

Med vennlig hilsen Jan Robert Sveen, Jaktia PRO team

(@villmarksliv_paret)