Historien om min jegermormor!
Jeg er stolt av å være kvinnelig jeger og synes det er utrolig gøy å se at det stadig blir flere av oss. Selv er jeg jegerprøveinstruktør og har vært kvinnekontakt i den lokale jeger- og fiskeforeningen, så jeg er svært opptatt av rekruttering. I følge SSB har antall kvinnelige jegere økt betraktelig de siste 5 årene. Men det er ikke så lenge siden at det å være kvinnelig jeger var relativt uvanlig.
Å være kvinnelig jeger har ikke alltid vært like enkelt!
Jeanette Sveen er medlem av Jaktia Pro Team. Følg Jeanette og de andre Jaktia Pro Team medlemmene på Jaktia’s Instagram og Facebook konto (@jaktianorge). Heng med når hun forteller om sin mormor som har vært lidenskapelig opptatt av jakt helt siden barndommen.
Det er nok ikke alle jegere som har en 86 år gammel mormor som har vært jeger, men min mormor Ragna har var aktiv jeger på den tiden hvor kvinnelige jegere var relativt uvanlig. Både mormor og jeg er oppvokst med jakt, fiske og friluftsliv og som mange sier: “fått jakta inn med morsmelken”. Min oldefar var en aktiv fuglejeger i sin tid og dette var noe som vekket stor interesse hos min mormor som ungjente og det var ingenting annet enn en engelsksetter som sto høyest på ønskelisten til konfirmasjonen.
Mormor Ragna; bildet er tatt januar 2019.
Da konfirmasjonen var over, skrapte hun sammen alle pengene hun hadde fått, og fikk som 14-åring sin første engelsk setter. Det å jakte i fjellet var noe hun satte stor pris på. Der fikk hun brukt kroppen sin fysisk og fikk mange flotte opplevelser med hundene sine som hun aldri vil glemme. Mormor hadde god hundedressur på sine settere og det resulterte i at hun fikk forespørsel fra andre om å trene opp deres fuglehunder mot betaling. Til sammen hadde hun 5 engelsksettere som hun eide, avlet på og trente opp selv. Hun har alltid hatt godt “hundetekke” og har klart å lese hunder på en spesiell måte. Hun hadde sin siste engelsk setter i 1980.
Engelsksetteren Lea som var en flott jakt og utstillingshund.
Etter hvert som tiden gikk fikk mormor også øyene opp for annen type jakt, og hun hadde et stort ønske om å få være med på det lokale elglaget der hun bodde. Hun fikk i utgangspunktet en litt “lunken” holdning til at hun skulle være med som jeger, hun var jo tross alt dame… På det tidspunktet visste mormor bare om én annen kvinnelig jeger. Det var da hun fraskrev seg kjøttlotten og kun ville være med for jaktopplevelsens skyld at hun fikk innpass på det lokale elglaget. Det ble brukt bandhund og hun fikk skutt flere elger i dette jaktlaget.
Mormor var en dyktig og stolt elgjeger.
Rett etter en stor og omfattende hjerteoperasjon kjøpte mormor seg en drever, og overgangen fra engelsksetter til drever minnes hun var stor. Engelsksetteren holdt seg i nærheten mens hun jaktet, mens dreveren forsvant langt avgårde ut i los, i kjent dreverstil. Mormor har stilt på både jaktprøver og utstillinger med alle hundene hun har hatt. Noen av de beste minnene jeg har er da jeg fikk være med mormor på rådyrjakt og harejakt sammen med dreverne hennes. Jeg fikk egen spikkekniv og lærte å tenne bål med tyrived av denne fantastiske dama. Jeg kan huske at hundeutstillinger med drever var litt kjedelig, som sikkert flere barn syntes. Nå er det jeg som tar med mine drevere på besøk til mormor og holder henne oppdatert om alt som skjer av både jaktprøver og utstillinger.
Harejakt med hund.
Det skal sant sies at denne dama ikke er noen pyse. Den siste tiden hun jaktet hadde hun blant annet en stor hjerteoperasjon, fikk satt inn fire stenter, gjennomførte en stor ryggoperasjon og fikk kneproteser i begge knær. Likevel har hun aldri klaget, hun har alltid sett muligheter og ikke begrensninger. Hun står opp tidlig hver morgen og om det ikke er for glatt går hun tur hver eneste dag. For å opprettholde formen kjører hun en runde med bakketrening for å holde både kondisjon og balanse i orden. Det gjorde at hun klarte å ta innersvingen på en innbruddstyv for noen år tilbake, som hadde brutt seg inn og tatt nøkler til både båt og bil. Det var den dagen hun fikk hull i netthinnen i øyet som gjorde at hun ga seg med jakt. Hun har nå godt sidesyn, men svært dårlig syn rett frem. Dette gjorde det vanskelig når hun skulle bruke kikkertsiktet.
Klar for utstilling. Ragna helt til høyre i bildet.
Jeg spurte mormor hva slags tanker hun har rundt hunder, jakt og jegerjenter/kvinner:
Hund: Det første man må tenke på er all jobben rundt det å ha hund. Det er viktig å ha ting klart når man har bestemt seg for å skaffe hund, for eksempel hundegård, hundehus etc. Gjerne sette seg noen mål for både seg selv og hunden. Lære hunden å bli fort selvstendig og ikke behandle hunden som et lite barn.
Jakt: I bunn bør det ligge en indre lidenskap for naturen. Min mormor har alltid vært veldig interessert i alt fra småfugler til de større dyrene. Hun driver fortsatt med viltstell i form av at hun forer rådyr, ekorn og småfugler daglig.
Jegerjenter/kvinner: Som kvinne kan en kanskje enda møte på litt av “gubbementaliteten” i ulike jegermiljøer. Det er derfor viktig å ha troen på deg selv, at du på lik linje med mannfolka kan få det til.
Nå som mormor har gitt seg som jeger på grunn av helsa, er det jeg som har tatt over stafettpinnen. Jeg håper å kunne føre jaktinteressen over til mine egne barn som i dag er 7 og 9 år gamle. De har allerede vært med på ulike typer jaktformer både med og uten jakthund. Hjemme er vi jo godt over middels interessert i jakt og friluftsliv, likevel er jeg opptatt av at det ikke skal være noe som er påtvunget ovenfor barna, men at de skal føle at de kan gå sine egne veier. Det blir i tillegg til jakt og fiske mye turgåing, se på dyrespor, fyring av bål og kos ute i naturen. Jeg prøver å legge mest mulig til rette for at de får et godt og sunt forhold til naturen og friluftslivet, og så kan de ta stegene de føler for selv.
Barna og jeg på rådyrjakt med hunden vår Enzo.
Michelle på fisking i Telemark. Vi valgte å fiske med mark. Barna øver også på å kaste med stang.
Å lære seg å fyre bål er stas pluss at de opplever mestring som er viktig for alle barn.
Det er selve jakten og alle turene med mormor som barn, som jeg husker aller best. Hun har alltid vært et veldig sterkt forbilde og stor inspirasjon for meg som kvinnelig jeger. Jeg er veldig takknemlig for at hun alltid stiller opp og villig deler sine historier.
// Jeanette